Kontrasten er stor fra vill vestlandsnatur med alpine fjell som stuper ned i fjorder til Rondane med sine vidder og selve kunstverket – Rondemassivet. Jeg lastet pianoet på bilen (med god hjelp) og satte kursen for familiens årlige påskefeiring ved Rondablikk med styrkeprøver, konsert og påskeskirenn.

Til Rondane har vi reist så lenge jeg kan huske. Med oppvekst på Lillehammer var det ikke lange turen før vi var oppe på det vakre høyfjellet. Jeg kan nesten ikke fatte at mine foreldre orket alt sammen; kle på tre barn og ha oss med på skitur. Den ene var vel kald i dét den andre måtte på do og den tredje hadde mista votten. De pleide å legge godteri oppå sikt-kvistene for å friste oss til å gå bare litt lengre.  Min favorittaktivitet var å liksom falle, rope på mamma om hjelp og så sprette opp akkurat i det hun nærmet seg.

Rondane Olympic Games 1994
Veslesmeden 2013

Det har alltid vært sunn konkurranse i familien min, og vi gleder oss over å være ute sammen. Jeg og lillesøster har startet en tradisjon med å gå til Veslesmeden hver påske. Men etter at vi byttet hytte fra Mysusæter til Rondablikk har turen blitt litt vel lang. Veslesmeden er i utgangspunktet en perfekt topp for nybegynnere på topptur eller tøffe fjellskikjørere med utgangspunkt i DNT-hytten Rondvassbu. Det første året samlet vi alt randonee-utstyr i en pulk og dro den opp fra Mysusæter til Rondvassbu. Nå går vi fra Rondablikk og det blir nesten fem mil og 1200 høydemeter før vi er hjemme igjen. 

Første gang jeg gikk her syntes jeg det var eksponert og skummelt. Nå tenker jeg ikke over det og er lettet over at det faktisk går ganske fort å komme over høydeskrekk hvis man bare tør å utsette seg for det. Hver tur er forskjellig, første gang jeg gikk her var min første topptur noen gang. Jeg var redd og syntes det var ufattelig tungt. Nå går det ganske lett selv om kortfellene glapp og jeg endte med å gå fiskeben opp hele fjellet. Jeg er helt hekta på det, rommet som oppstår inni meg når jeg må hente krefter fra langt nede i kjelleren og finne giv til de siste høydemeterne for så å komme opp og nyte dagens bragder (og utsikten da).

Det er som Vinje sier i teksten til “Ved Rondane”: Det strøymer på meg så eg knapt kan anda. 

Man må jo ikke gjøre en slik styrkeprøve hver dag, det fineste er jo bare å komme seg akkurat over tregrensa og bade i viddene. Men husk å spikke pølsepinne til bålet før det er for sent!

Min morfar hadde et sterkt kunstnerhjerte og han brukte ofte naturen som utgangspunkt når han skulle lage noe. Han lærte meg å se etter hvordan linjene møtes eller bryter med hverandre. Men hvordan omsetter jeg disse linjene til musikk?

Mange av oss fikk påskenes påske i år, og jeg er så takknemlig for været og de fine dagene vi fikk. Men aller mest er jeg takknemlig for familien min som jubler for alle mine ville påfunn, som pusher meg når det glipper og som orker å høre på selv når jeg bare øver.

Jeg har en drøm om å kombinere min lidenskap for musikk og fjellferdsel. Jeg tok kontakt med DNT (Den Norske Turistforeningen) med håp om at vi kunne samarbeide, og de inviterte meg straks til å spille på åpningen av deres nye lokaler på Youngstorget. Jeg troppet opp med…

Jeg ville gjøre noe litt annerledes i forbindelse med min plateutgivelse. Jeg tror ikke jeg selv hadde klart å se for meg hva jeg endte opp med. Jeg hadde akkurat startet et samarbeid med Steinway & Sons, og jeg ville finne på noe virkelig spektakulært.  Alle bilder Ⓒ…

Platen min “Close to Shoe” ble spilt inn i Avatar Studios i New York. Jeg bodde mesteparten av masterstudent-tiden min i New York og skrev de fleste av komposisjonene til platen der. Helt fra jeg startet å komponere har det alltid føltes som noe mitt, noe jeg ikke…

Jeg hadde aldri vært i Nord-Norge før jeg mønstret på seilbåten “Palander” på Træna. Lite visste jeg at det kom til å endre livet mitt for alltid. Jeg var nettopp ferdig med min master i utøvende jazzpiano og hadde hatt skylapper og gutset alt på musikken i ti…